Skolens historie (1957-2014)

Manglerud skole

Neppe noen av de mange elever som til daglig har sin skolevei langs Plogveien til Manglerud skole, tenker på at de følger den gamle ferdselsveien fra "byen" under Ekeberg. Fra Ryenberget gikk den antakelig videre forbi Ryen til Manglerud gård, inn foran Tallberget og mot Abildsø. Både konger og høvdinger, baglere, birkebeinere og ribbunger kan ha dratt forbi denne veien.

Gården Magnarud, senere kalt Manglerud, er omtalt alt på 1200-tallet. Navnet er antakelig dannet av mannsnavnet Magni og Rudrydning. Opprinnelig må vi anta at gården ble eiet og drevet av bønder. Senere ble den kirkegods og kongsgods. På 1600-tallet kom den igjen i privat eie og ble senere delt i tre bruk: Lille Manglerud, Nordre Manglerud og Søndre Manglerud.

Søndre Manglerud var den største av gårdene. Oslo kommune overtok gården i 1949 etter sammenslåingen mellom Oslo og Aker. På de store jordområdene til denne gården er storparten av Manglerudbebyggelsen anlagt. Også skoleområdet tilhørte denne gården.

Området bak Manglerud skole ble brukt til hestebeite. Og på slettene ned mot Østensjøvannet var det kubeite. Våningshuset på Søndre Manglerud gård er i dag tatt i bruk som eldresenter. Bygningen er satt i god stand, og vi kan glede oss over at noe av det vakre som en gang sto der, er tatt godt vare på.

Tallberget

Sør for skolen, ligger Tallberget. I dag er dette et fint friområde. Ned mot Østensjøvannet stuper det bratt. I kløften som ligger under stupet, lå det en kløft som var både dyp og dyster, kalt Carl XIIs hule. Mange mener at Carl XII og hans menn lå og hvilte nettopp her før de rykket frem mot Christiania i 1716. Kløften er i dag sprengt ut og det er lagt kloakkledning. Ellers kan vi finne restene av en bygning ved Smedbekken som ligger sør for Tallberget. Der lå det for over 200 år siden, et brennevinsbrenneri.

Østensjøvannet

Østensjøvannet var like inn i vårt århundre en fiskerik liten innsjø hvor oppsitterne omkring hadde fiskerettighetene. Tyvfiskere var det imidlertid mange av. Fuglelivet er, og har alltid vært, rikt ved Østensjøvannet. For ikke så mange år siden, var det Tårnfalk i fjellveggen mot vannet. Ennå er det noen som vet om hylla i Tallberget som kalles "ørnehylla".

Markene blir boligområder

Lenge fikk Manglerudgårdene ligge i fred. Søndre Manglerud gård, den største av gårdene, var uten bebyggelse til rett etter siste verdenskrig. Mange store planer var i gang. Oslo vokste og måtte ha mer plass. Snart ble planene om "drabantbyer" en virkelighet.

I løpet av 1950-årene skjøt byggingen i været og de grønne åkrene og engene ble til store byggeplasser. Lavblokkene ved Vårveien og Rugveien kom først. Samtidig tok byggingen av småskoleavdelingen til. På mange måter var årene som fulgte lite trivelige. Veiene var hullete og dårlige. Det var få butikker og da T-banen omsider kom, var stasjonsområdet ikke ferdig. Men skole ble det så de nyinnflyttede slapp å sende barna sine til Østensjø skole.

Manglerudskolene bygges

Før Manglerudskolene ble bygget, ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Man ville sikre seg at anlegget skulle bli det beste og helt på høyde med de krav som man måtte stille til skoler av de dimensjoner det her var tale om. Man skulle skape en skole som skulle tilfredsstille hele det store Manglerudområdet i årtier fremover, og en skole som kunne tilpasse seg de store pedagogiske endringene som på det tidspunktet var i emning.

Folkeskolens (1-6 klasse) del av anlegget ble anlagt i to helt forskjellige avdelinger med egen skolegård og lekesal. Alt beregnet for de minste elevene fra 1-3. klasse og en storskoleavdeling for de eldre elevene med en rekke spesialrom i dobbelt sett og egen skolegård. Det var arkitektene Turid og Bernhoff Evensen som leverte det seirende utkastet til dette skoleanlegget som er blitt et av de vakreste, best gjennomtenkte og elevvennlige i Oslo.

I tiden fra 1956 til 1965 durte det av anleggsmaskiner på skoleområdet. De strevde med å holde følge med elevtilgangen. Elever strømmet på og skoleinspektøren i Oslo kom med forslag om å skaffe en avlastning for Manglerud skole i denne krevende tiden. Han foreslo en skole, eventuelt provisorisk, på et område i Manglerud nord. Før planene om den nye skolen var blitt virkelighet, var Manglerud skole overfylt.

Hele 50 klasser med til sammen 1376 elever var for mye. Alle spesialrom ble tatt i bruk, matsalen ble inndelt til fire klasserom og elevene møtte delvis til i formiddags- og ettermiddagsskift. Men på dette tidspunktet viste også prognosene av elevtallet ville gå ned. Like fullt ble Høyenhall skole bygget ferdig. Den tok i 1967 over klasser for å avlaste Manglerud skole.

Å skape et skolemiljø

Å reise nye, tidsmessige skolebygg er en viktig sak. Å skape et miljø i en bydel en annen. Fra første stund deltok foreldrene på Manglerud helhjertet i arbeidet med å skape et godt og trivelig skolemiljø. Skolen var i de første årene et samlingssted for både barn og voksne. Selv kirkens gudstjenester ble hold på skolen. Det fellesskapet som vokste frem ble skolens solide støtte i årene som fulgte. Litt etter litt, vokste de aktiviteter frem som i høy grad representerte skolen utad: Musikkorps, kor og orkester.

Store og små foreldremøter bidro også til å tenne gløden hos mange foreldre. En lang rekke navn kunne nevnes i forbindelse med "Skolens Venner" og de senere foreldrerådene. "Skolens Venner" var tidlig ute med sitt organisasjonsmønster allerede i 1966. Gledelig var det at nettopp dette mønsteret ble et mønster til den nye skoleloven man la opp til i 1969.

Når det gjelder foreldrene, må særlig de foreldrene nevnes som i disse årene sto for skolens store musikkaktiviteter. Å skape det økonomiske grunnlaget for et korps på opptil 100 korpsmedlemmer, 60 sangere, 10-15 orkestermedlemmer, må sies å være en prestasjon det står stor respekt av.

I en tid så krevende og så stressende, har det vært en lykke at skolen, spesielt de første ti årene da personalet talte over 60 lærere, fikk unge dynamiske mennesker som kunne tåle de unormale arbeidsforholdene som de måtte arbeide under. En kjerne av dette personalet sammen med en lang rekke nye og dyktige lærere har i høy grad vært med på å prege skolen og miljøet ved Manglerud skole.

Tjuefem år etter åpningen (1957), hadde skolen den kapasiteten som skulle til for å være skolen for alle barn og unge i bydelen. Idrettsanleggene var i særklasse og anlegget ble flittig brukt av blant annet skolens elever om ettermiddag og kveld. I skolens umiddelbare nærhet ligger Østensjøvannet, en perle innen Osloområdet. Fra skolen var det kort vei også innover i Østmarka.

Skolens hverdag

Selvsagt har skolens hverdag forandret seg i takt med samfunnet, i løpet av skolens første 25 år. De første årene ble strevsomme både for lærere og elever med til dels overfylte klasser stadig på vandring og leting etter ledige rom. Det var ikke til å unngå at dagene ble både slitsomme og tidvis urolige. Alle så frem til den dagen da skolen skulle stå ferdig utbygget. Noe som fikk lærerne til å yte mye og elevene til å tilpasse seg forholdene. Vanskelighetene skapte samhold og elevene ga uttrykk for at de trivdes.

Nye idrettsanlegg

I 1965 sto skolens gymsaler, svømmehall og idrettsbane fullt ferdig. Dette ga skolen nye og store muligheter. Daglig sydet det av elever i aktivitet. Da virksomheten ved Manglerud ungdomsskole og Manglerud barneskole var på topp, kunne det være opptil 2500 elever i området.

Nye undervisningsmetoder, bedre hjelpemidler og de prektige idrettsanleggene og friluftområdene bidrar til å øke trivselen i skolehverdagen både for elever og lærere.

Her skal det bygges innendørs fotballhall, sier inspektør Vidar Lunde til Aftenposten 25.03.983

Skolen og idretten

Fra Manglerud skole ble påbegynt og frem til 1965 da siste byggetrinn med skolens idrettsanlegg sto ferdig, hadde elevene svært dårlige forhold når det gjaldt faget kroppsøving. Men så snart anlegget sto klart, tok det ikke lang tid før interessen for faget var på topp. Skolens elever utmerket seg ganske umiddelbart i konkurranser. Diplomer og pokaler pryder i dag veggene i forhallen på skolen.

Interessen for idrett som er blitt skapt i skoletiden takket være de ideelle og mange idrettsanlegg er voksende. Elevene som forlater skolen, fortsetter i de mange idrettslag og klubber som er knyttet til skolens anlegg og bygger videre på det grunnlag som er blitt lagt i skoletiden. I dag danner de kjernen i det idrettsmiljøet som er vokst frem på Manglerud.

At skolepolitikerne i dag ved skolens 25-års jubileum vil nedlegge skolens ungdomstrinn og dermed elevenes muligheter til å benytte disse storartede idrettsanlegg i skoletiden får være deres sak. For oss som har hatt vårt arbeid ved Manglerud skole i disse årene, er det som skal skje bare helt meningsløst.

I dag går undervisningen og leken i alle skolens idrettshaller. Elevene benytter den store dobbeltsalen til basket, innebandy og håndball. I skolens ishall går bandy- og ishockeykampene med liv og lyst. Både i ishockey, innebandy og i vanlig bandy, har Manglerud skole vunnet en rekke mesterskap. Siden 1976 og frem til 1982 har Manglerud skole vunnet samtlige Oslomesterskap i innebandy i tillegg til tre gullmedaljer og to bronsemedaljer i Norgesmesterskap. I Oslomesterskap i friidrett har skolen vunnet fire 1. premier og en rekke 1. og 2. plasser i Skolelandskampen på ski.

I svømmehallen får alle elevene anledning til å svømme året rundt. Selv de små elevene fryder seg i svømmebassenget og ble tidlig gode svømmere. Skolen har også vunnet flere mesterskap i svømming.

At elevene i tillegg, kan bruke utendørsbanene og friluftsområdene rundt skolen både til terrengløp og skirenn, setter skolen i en særstilling når det gjelder idrett og kroppsøving i skoletiden.

Manglerud skoles pikekor

I den første tiden var korsang det eneste fritidstilbudet for jenter. Men interessen var stor, og allerede i 1960 hadde skolens pikekor sin første opptreden på en "Spill Selv- aften". Under sin dirigent Marit Kjos Sørensen gjorde koret store fremskritt. Antall kormedlemmer økte i takt med elevtallet og nådde opp i over 70 da det var på sitt største. Koret utmerket seg med sin kvalitet og nådde 2. pris i landskonkurransen for barnekor i 1972.

Helt siden starten har koret deltatt ved alle større arrangement ved skolen og ellers vært med på landssangerstevner og større tilstelninger i vår by. På turer til våre naboland, til Nederland, Romania og Isle of Man har koret på en fin måte representert norsk sang i utlandet.

Men tidene har forandret seg. Både på grunn av elevtallet og fordi det skal være full likestilling mellom gutter og jenter. Noe som har resultert i at i dag i 1982, heter koret Manglerud skoles kor, og det tar nå opp både gutter og jenter som medlemmer. Koret teller i 1982, 30 medlemmer.

Manglerud skoles musikkorps

Alle skoler med respekt for seg selv, må ha et musikkorps. Alt i 1959 fikk Manglerud skole sitt korps. Men uten ivrige foreldre, blir det ikke godt korps. Utallige er de tilstelninger, utlodninger, loppemarkeder, bingoaftener, basarer osv som foreldrene har stått for i disse årene. Det vil ikke være riktig å trekke frem noen navn i denne sammenheng. Bare slå fast at den støtte de har gitt, har dannet grunnlaget for korpsets høye standard til en hver tid. Også korpset hevdet seg blant de beste både i antall og kvalitet – både i inn- og utland. Korpsets medlemstall har gått noe tilbake.

Vårt skolesamfunn

Vår skole av 1969 har gitt både foreldre, elever og skolens samlede personale større innflytelse når det gjelder skolens virksomhet. Særlig for foreldrene har dette betydd. I dag er langt flere foreldre interesserte og aktive i skolens arbeid sammenliknet med tidligere. Mange foreldre gjør i dag en verdifull innsats både i klasserådene og foreldrerådene. En lang rekke foreldre har stått skolen bi og betydd mye for trivselen og arbeidet i de 25 årene siden Manglerud skole åpnet sine porter. Også elevene er kommet med og har ofte på en klok og grei måte hevdet sine meninger. Men som koordinator og ansvarlig leder, vil rektor være den som setter tiltak i verk og sørger for at skolen fungerer slik den skal.

Åpen skole fra 1970 til 1974

I rommene under det nåværende personalrommet (på storskolen), ble det i sin tid servert skolefrokost, den såkalte Oslofrokosten. Da Oslofrokosten sluttet som et tilbud, sto rommene tomme. Det var da en fremtidsrettet skole som Manglerud fra skoleåret 1970-71, meldte sin interesse for "Åpen skole". Undervisning i varierte gruppestørrelser for til sammen 87 elever i norsk, matte og engelsk. I basisfagene o-fag, kristendom, forming og gym ble det undervist tradisjonelt. Forsøket fikk økonomisk støtte fra Oslo kommune, og Sagene Lærerskole fikk benytte den "åpne skolen" som øvingsskole.

Forsøket begynte med skolens tre 3. klasser og holdt på i fire år. Mye av undervisningsmateriellet – spesielt i engelsk, var eksempelvis spilt inn på bånd så elevene kunne melde seg på kurs med varierende vanskelighetsgrad, sette seg for seg selv, lytte og lære. Gruppene i matte og norsk varierte også i størrelse og faglig vanskelighetsgrad. Lærerne som underviste i den "Åpne skolen" fikk midler til å reise rundt i landet.

Lærernes erfaring med undervisning i varierte gruppestørrelser var at de flinke elvene klarte seg bra, men de svake elevene profiterte ikke på en slik pedagogisk løsning, selv om de hevdet trivselsmomentet var bedre enn i et vanlig klasserom.

I det åpne landskapet ble det flyttet på skyvbare reoler og tavler på hjul, for å lage "klasserom" tilpasset gruppestørrelsene. Da forsøket sluttet etter at elevene var ferdig med 6. klasse, hadde skolen utprøvd noe de fleste lærerne mente ikke tilfredsstilte den opprinnelige pedagogiske tanken; nemlig å øke interessen og kunnskapene hos alle elever.

Det var sørlendingen Knut Habostad som var rektor, eller overlærer som det het på denne tiden. Han styrte skolen fra 1957 til 1980 da han ble avløst av Roald Nadheim.

Skolehagen

Skolehagen er en læringsarena som kan gi elever impulser til å bli glad i naturen, respektere alt levende og få innsikt i økologiske sammenhenger. I skolehagen har elevene mulighet til "å lære ved å gjøre". Her kan de kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Læreplaner dekker flere fag og områder hvor skolehagen kan benyttes.

Manglerud skole var spesiell med et stort positivt fortegn. I perioden fra starten og i mange år, strømmet det elever til skolehagen som hadde (frivillig) undervisning fire dager i uken fra klokken 15 til 18 ledet av noen av skolens lærere. Da elevtallet gikk nedover, inviterte vi elever fra skoler i nærområdet som ikke hadde egen skolehage. Elever fra skolene Østensjø og Skøyenåsen ble godt integrert blant elevene fra Manglerud. Noen ble til og med kjærester..

Ved siden av å dyrke jorda, hadde hagen et flott botanisk felt. I 1980 ble det satt opp et lite drivhus hvor det ble dyrket agurker, tomater og andre "sydlandske grønnsaker". Manglerud skolehage fulgte også med i den teknologiske utviklingen. Som første osloskole, ble det kjøpt inn en svært så nyttig arbeidshest: "Jordfreseren". Et spleiselag mellom Manglerud skole og rektor Olav Løvold fra Oslo kommunale skolehager.

Manglerud skolehage ble også kjent blant politikerne i Oslo Rådhus. Når det kom politikere på besøk fra andre land (les blant annet fra Japan og Tyskland) som var interessert i dyrking av jord som kunne videreføres til elever i eget land, ble de sendt opp til oss på Manglerud. Et sted hvor skolehagedriften også inngikk som pensum for elever som valgte økologi/friluftsliv som valgfag.

Sosialpedagogikk er også et stikkord i skolehagesammenheng. Mang ei brent pølse er brent over grillen som lå like ved blomsterbeddet, ved turstien ned til Østensjøvannet. Mang en rygg har gått nesten tvikroket hjem med fulle poser og en stappfull sekk med grønnsaker. De ivrigste elevene fortalte mang en gang at deres foreldre ikke kjøpte grønnsaker i innhøstningssesongen.

Skolebruksplanen

Rektor Roald Nadheim var en mann som ikke sa så mye, men gjorde desto mer. Han fikk Manglerud 1-9 skole til pedagogisk å blomstre. Aktiviteten på både småskolen, storskolen og i de mange forskjellige undervisningsrom ungdomstrinnet brukte, var stor og god. Det samme var uten tvil, trivselen. Både elever, lærere og foresatte var mer enn fornøyd med skoletilbudet. Fritidsklubben, drevet av FAU, var også et "blinkskudd" for elever som ikke var like opptatt av idrettslige sysler. I det hele tatt var Manglerud 1-9 skole et læringssenter ikke bare for faglig lærdom, men også en type sosialpedagogisk senter i ordets videste betydning.

Men en dag kom det brev fra dem som bestemte over osloskolene: " Oslo skolestyre". Både lærere og en foreldregruppe, lærte seg fort to av ordene som sto i det tilsendte dokumentet: "Ny skolebruksplan". I dokumentet skulle lærerne si sin mening om forslaget: "Ungdomstrinnet ved Manglerud legges ned og elevene overføres til Høyenhall skole fra skoleåret 1984-85. Manglerud skole skal i fremtiden være en 1-3 skole".

Man behøver ikke å være vitenskapsmannen Albert Einstein for å forstå at forslaget forårsaket både overraskelse, enorm skuffelse og ikke minst harme. Hvordan kunne skolesjefen i Oslo tenke tanken om å nedlegge en skole som på de flestes lepper, ble sett på som en drivende god skole med fremtidsmuligheter?

Ved siden av sin flotte beliggenhet, hadde elevene blant annet ekskursjonsområdet Tallberget og Østensjøvannet som nærmeste nabo. I tillegg hadde skolen to store gymsaler, egen svømmehall og et differensiert idrettanlegg de fleste i hovedstaden var misunnelige på.

Vond tid

Det ble fort nedsatt en gruppe bestående av foreldre og lærere som både muntlig og skriftlig skulle overbevise politiske myndigheter om at forslaget rent pedagogisk, var riv ruskende galt. Men skolesjef Steinar Riksaasen var ikke til å rikke. Det viste seg at det var heller ikke flertallet i Oslo skolestyre. Så langt gikk det at noen foreldre til og med fikk fremlegge "saken" overfor noen politikere som satt på "Oslobenken" på Stortinget. Imidlertid til ingen nytte.

Da saken kom opp i Oslo Bystyre tapte Manglerud skole. Partiene Høyre, SV, Krf fikk flertall for sitt nedleggelsessyn. Det hjalp lite at Arbeiderpartiet og Venstre støttet Manglerud. FAU ved skolen, gikk til og med til sak mot beslutningstakerne og ville ha vedtaket rettslig prøvet.

Mangleruds foreldre engasjerte høyesterettsadvokat Ketil Lund til å føre saken i Oslo Byrett. Men på nytt tapte Manglerud. Blant mange foreldre og lærere ble flytte- og nedleggelsesvedtaket omtalt mer med kynisme enn harme. Hørt på "bygda": "Vedtaket om nedleggelse likner en god hestehandel gjort blant spillegale på Bjerke Travbane". "Avgjørelsen må være gjort blant politikere i baren på Danskebåten i rom sjø". Vedtaket medførte også at mange meget kompetente lærekrefter søkte seg overført til andre skoler.

Barnevernsakademiet

Det gikk raskt opp for skolens administrasjon, lærere, andre tilsatte og foreldre at det var en meget spesiell grunn til flyttings- og nedleggelsesvedtaket. Barnevernsakademiet hadde lenge påpekt overfor hovedstadens politikere at de levde under trange og dårlige kår.

Det var altså Barnevernsakademiet som skulle overta storskolens lokaler?

Å pakke ned alt fra storskolen og transportere det (man trengte) ned til småskolens 1-3 skole, er et stort og møysommelig tålmodighetsarbeid. Fra januar 1984 og frem til juni samme år, gikk tilhengerne nesten varme. Det hører med til historien at Manglerud skole ikke fikk fem øre til flyttingen. Og stolte som de gjenværende lærerne var, spurte man heller ikke Skolesjefen om noe som burde vært selvfølgelig.

Stadige endringer

De lærerne som ble igjen på 1-3 skolen, ga ikke næring til negative tanker. Men brettet i stedet opp ermet og gjorde som tidligere: Ga elevene positive opplevelser, god læring og gode ferdigheter.

Barnevernsakademiet flyttet inn i 1985, men ironisk nok, var ikke storskolens lokaliteter tilstrekkelige for dem. Noe som endte med at det ble satt opp fire paviljonger (brakker) i skolegården. Selv da var de ikke fornøyd.

Da rektor Nadheim fikk nyss om enda en endring, blant annet i skolebruksplanen, visste han ikke om han skulle le eller gråte. Barnevernsakademiet skulle nemlig flytte ned til lokaler i den nye Høyskolen i sentrum. Det ble igjen åpnet opp for flere elever på Manglerud og dermed igjen behov for lokalitetene både på små- og storskolen. Nadheim ble pålagt å flytte opp igjen til storskolen, mye av det han få år tidligere hadde flyttet derfra og ned til småskolen. Ikke mange rektorer i Oslo – om noen, har fått denne oppgaven. Attpå til med få års mellomrom.

Manglerud skole begynte som en 1-6 skole i 1957, for deretter å bli en 1-7 skole, for deretter å bli en 1-9 skole, for i 1985 å bli en 1-3 skole, for i år 2000 å bli en 1-6 skole. Og i 2013 planlegges det at Manglerud skole igjen skal bli en "fullverdig" grunnskole med elever fra 1 til 10. trinn.

I overgangen mellom 1999 og århundreskiftet 2000, takket Nadheim for seg etter 20 utfordrende år som rektor.

Etter 32 år (fra 1984-2016) tyder mye på at Manglerud skole igjen blir en fullverdig grunnskole med både stort barne- og ungdomstrinn. Noe mange i bydelen ganske sikkert ser frem til. Tidligere rektor Nadheim som har vært med på mange opp- og nedturer, uttrykker det slik: Det betyr at politikerne endelig har bestemt seg for å gå tilbake til begynnelsen, avslutter han med et litt forsiktig smil om munnen.

Den første dagen i januar år 2000, overtok Tom Moen "dirigentstokken" på Manglerud skole etter godt forarbeid utført av avtroppende rektor Roald Nadheim. (Moen ble da skolens tredje rektor).

Den digitale verden sammen med lærebøker og en klar og tydelig klasseledelse, ble ført videre i en trygg skolehverdag. Det ble satt spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter i regning (uten kalkulator), lesing og engelsk. Ambisjonene var høye og da skolens elever presterte langt over landsgjennomsnittet, overrasket det ikke dem som kjente filosofien bak skolens læringsfilosofi: "Hardt arbeid skaper ofte mestring. Mestring skaper begeistring. Og begeistring skaper motivasjon og kunnskap".

Skolehagen var fortsatt et populært tiltak. Gikk man tilfeldigvis opp "Blodbakken" og forbi skolehagen etter en tur rundt Østensjøvannet, ble man ikke forbauset hvis det var elever på jordet og jobbet i skoletiden. Et bevis på at poteter, kål og ringblomster sto på pensumet i naturfag.

Mye skjedde i en travel skolehverdag og elevene ga klart til uttrykk at trivselspila stadig sto på trivelig. Prosjekter ble gjennomført: Åpen uteskoledag, Temauke om Østensjøvannet, Gå-til-skolen prosjekt og Bokuke, var noen av dem. Da elevene fikk miljøpris for søppelryddig, var det flere enn elevene som nikket stolt og var godt fornøyd.

Nybrottsarbeid

Å kunne fremmedspråk blir mer og mer viktig. Da Manglerud skole ble med på prosjektet: "Tysk for 2. klassinger", - et privat frivillig forsøk, var det nok noen som stusset. Men ikke fagansvarlig Lise Henriksen som satte i gang med å lære elever tysk ved bruk av sang, rim og regler. Lise ivrer for tysk og gjorde en kjempeinnsats. Hun laget fagplaner som ble sendt skoleetaten. De kom tilbake uten en eneste rettelse, forteller Tom Moen.

I begynnelsen kom "tysktilbudet" i tillegg til obligatoriske fag og timetall, men oppslutningen var allikevel optimal, fortsetter han. Etter hvert fikk vi læremidler fra sentralt hold og nå har vi også opprettet kontakt med "Den tyske skolen" i Oslo.

Våre elever tilbys tyskundervisning helt til de begynner på ungdomsskolen. Tenk for en fordel de vil ha, undrer en stolt rektor som også takker skoledirektør Astrid Søgnen for god jobbing. En takk han deler med Roald Nadheim.

Astrid satte i gang tiltak som var helt nødvendig for å få opp kvaliteten i osloskolen, påstår begge.

Aktivitetsskolen

Fra småskolebygget (som mange kaller det) og plassen utenfor, høres i dag lek og latter fra elever fra 1. til 4. trinn. Her holder den populære aktivitetsskolen til, et tilbud til elever som er ferdig med dagens undervisning. Her tilbys elever alt fra: Natur, teknikk og miljø, Fysisk aktivitet og lek, Mat og helse til Kunst, kultur og kreativitet. Rundt 160 elever deltar på aktivitetsskolen.

Tradisjoner

Manglerud skole har alltid hatt tradisjoner. Tradisjoner den nåværende ledelsen vil holde fast ved. Før hver jul og påske, marsjerer skolens elever ned til Manglerud kirke til gudstjeneste.

Vi har en statsreligion i Norge og den vil vi ta vare på. Derfor legger vi inn gudstjenester i opplegget vårt, forteller Moen som fortsetter: De som av en eller annen grunn ikke ønsker å delta i gudstjenesten, får tilbud om annet opplegg på skolen. Vi har selvsagt tilbud til alle, sier han.

Byens beste anlegg?

Skolens elever har mange rom hvor de kan boltre seg. I tillegg fortsatt tilgang på bruk av svømmehall, ny kunstgressbane, ishall, innendørs fotballhall, skolehage og ikke å forglemme Østensjøvannet og alle grøntanleggene et steinkast unna skolen. Ekstremt godt egnet til skoledrift, påstår "forståsegpåere."Avtroppet rektor, Roald Nadheim har erfaring fra skolene Bøler, Tveita og Skøyenåsen. Han er ikke i tvil om Manglerud skoles potensial:

Manglerud skole har hatt og har, det beste tilbudet i regionen.

Tom Moen sier det med naturfagspråket:

Maken til undervisningsbiotop skal man lete lenge etter.

Fremtiden

Etter stormen rundt skolebruksplanen i 1984, ble Manglerud 1-3 skole kun tilbudt klasserom på "småskolen". Fra skoleåret 2016-17 blir det igjen store omveltninger. Da får ikke skolen disponere nevnte bygninger. Ryktebørsen lurer på om Musikkskolen overtar lokalitetene, noe Tom Moen ikke har noe i mot. Manglerud skoles nye 1-10 struktur får da tilhold i "storskolen" og det som er dagens videregående skole. Omveltningene blir store og dersom prognosene stemmer, vil skolen da bestå av 22 klasser med opptil 1500 elever. En stor kontrast til elevtallet i 2013-14: ca 390 elever.

Hvordan stiller Tom Moen seg til dette prosjektet?

Positivt og utfordrende. Det kommer mye an på oss som skal bygge opp og lede den nye 1-10 skolen. Det skal nok gå bra.

Jeg leker også med tanken på å opprette en spesiell idrettslinje som tilbys talentfull ungdom. Tror det kan være noe for oss, for vi har så mange anlegg å bruke.

Etter 32 år (fra 1984-2016) tyder mye på at Manglerud skole igjen blir en fullverdig grunnskole med både stort barne- og ungdomstrinn. Noe mange i bydeler ganske sikkert ser frem til. Tidligere rektor Nadheim som har vært med på mange opp- og nedturer, uttrykker det slik:

Det betyr at politikerne har bestemt seg for å gå tilbake til begynnelsen, avslutter han med et litt forsiktig smil om munnen.

 

Manglerud skoles kortfattede historie er skrevet i samarbeid mellom skolens tidligere rektor Roald Nadheim og undervisningsinspektør Vidar Lunde.